På 80-tallet herjet frykten for barneofrende satanister. Men når politiet ikke fant noen spor og likhetene med antisemittiske konspirasjonsteorier ble for åpenbare, sovnet moralpanikken hen. Og i 2001 gjorde angrepet på World Trade Center at muslimene overtok rollen som Den Skumle Religionen.

Men nå pusher USAs tidligere president Qanon (Hillary dyrker Satan og drikker barneblod!) og Putin fremstiller Ukraina som satanisk.

Og midt oppe i foliehattenes feberfantasier så fins det faktisk ekte satanister. Men hva tror de på egentlig?

Det fins få folk som er bedre kvalifisert til å svare på det enn Ruben van Luijk. Hans PhD ved fakultetet for katolsk teologi ved universitet i Tilburg munnet ut i den monumentale og mesterlige Children of Lucifer: The Origins of Modern Religious Satanism (Oxford University Press, 2016).

Satanisme er egentlig en kristen idé, og påfallende mange av dem som har prøvd å selge sjelen sin til Djevelen har vært teologistudenter (Luijk bedyrer dog at han er historiker, ikke teolog). At de tilbad Djevelen var nemlig en populær anklage fra protestanter mot katolikker (og omvendt).

Men en gang mellom romantikken og 1960-tallet ble satanismen et ekte trosssystem. Hva skjedde? Hvorfor står det en enorm statue av Lucifer (se bildet) på en av Paris’ mest kjente torg? Hvor kom bruken av nakne kvinner som «altere» fra?

Kjettersk Kjeller har ønsket å få van Luijk til Oslo i årevis og er lykkeligere enn en smådjevel med ny trefork over at vi endelig har fått det til.

Som vanlig har vi en gjeste-DJ. For å sette det riktig djevelske preget på kvelden har vi like godt spurt talsmannen for Church of Satan i Norge og oversetteren av Anton LaVeys sataniske bibel til norsk, Marius Huseby. Huseby er kjent som utøver av genrer som noise og svartmetall (senest gjennom prosjekter som Transyuggoth og Sankt Tepes) men har denne kvelden fått forbud mot å spille slik piggtrådmusikk og vi gleder oss til å høre hvordan han løser denne utfordringen.

Hjertelig velkommen!