«Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen “Velkommen til dyrehagen”.

I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland?

Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med danske Cecilie Lind, svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen.

___

Cecilie Lind har skrevet langdiktet “Mit barn” (2019) som begynner in medias res med en ufiltrert skildring av en fødsel, og tiden etter. Det lyriske jeg skildrer konkrete, kroppslige erfaringer og abstrakte, rastløse følelser som følger med den nye rollen. Her beskrives også en nybakt mors tanker og følelser knyttet til hennes egen mor på ektefølt vis.
___

Ina Rosvalls “Livbärarna” (2022) forteller om en kvinnes kamp for å få lov til å føde – i et framtidssamfunn hvor menneskelivet ikke lenger begynner i mors liv, men i såkalte plantasjer. Romanen tematiserer de kroppslige erfaringene det er å bære fram et barn, og kaster et originalt og filosofisk lys over nåtidige diskusjoner om hvordan svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen er, eller bør være.
___

Silje Bekeng-Flemmen har skrevet om temaet både som kritiker og som romanforfatter med “Velkommen til dyrehagen” (2019). I Velkommen til dyrehagen skriver Bekeng-Flemmen om det kaotiske hverdagslivet, ensomheten, men også den tindrende lykken som kan følge med mor- og foreldrerollen.

Samtalen ledes av Andrea Regine Meyer fra redaksjonen.