Sara Parkman er en folkemusiker kjent for både å stille spørsmål ved og omfavne tradisjoner på en så uforskammet og samtidig gjennomtenkt måte, at man kan si at hun har skapt sitt eget musikalske univers – og at hun ved å gjøre det har blitt det store plakatnavnet innen svensk kontemporær folkemusikk. Takket være de to anerkjente soloalbumene hennes, har det lenge vært å forvente å høre musikken hennes pulsere fra de tåkete dypene i nordiske skoger under nattlige ravefester – og like gjerne å se henne opptre live i populære TV-programmer. Og nå kommer Sara Parkman tilbake med Eros, agape, philia – et etterlengtet album med fokus på kjærlighet og kropp.

Fiolinist, sanger og komponist: tre ord som beskriver Sara Parkman. De er imidlertid ikke nok til å dekke bredden av det hun har oppnådd i løpet av karrieren, som allerede strekker seg over mer enn 15 år. Debutalbumet hennes som soloartist fikk tittelen Sara Parkmans Skog (2016), og det ble kåret til «Årets artist» på Folk & Världsmusikgalan, en svensk galla for å feire folke- og verdensmusikk. Året etter ble utgivelsen av Parkmans andre fullengder Matriarkerna utgitt. Det var et hyllestalbum laget sammen med venninnen og folkemusikeren Samantha Ohlanders. Men Sara Parkmans mest anerkjente utgivelse til dags dato var Vesper fra 2019. Oppkalt etter den kristne kveldsbønnen, var dette albumet en utforskning av det hellige gjennom musikk. Den ble mottatt av enstemmig imponerte kritikere og ga henne en svensk Grammy-nominasjon samt den største svenske avisen Dagens Nyheters kulturpris.

På det nye albumet Eros, agape, philia tar Sara Parkman utgangspunkt i de tre forskjellige ordene for kjærlighet som finnes på oldgresk. Eros, det romantiske eller erotiske; Agape, det guddommelige; og Philia, den vennlige eller familiære kjærligheten. Fra disse tre ordene har albumet vokst – et album som hvisker på alle kjærlighetens språk om ømheten ved å være menneske. Om lengsel, om å håpe og ønske. Å bli svimmel av angst selv om man legger seg flatt på mosen. Å like seg selv et øyeblikk eller å miste seg helt inn i huden på en annen. Å legge seg til hvile, forsiktig vugget. Å furu og å nøle. Eros, agape, philia ble påvirket av Sara Parkmans studier av teologi og bibeltekster om kjærlighet, kombinert med inspirasjon fra tenkere som mystikeren Gunnel Vallquist og filosofen Byung-Chul Han – og sammenvevd med sannheter som finnes i tegneserier og TV-serier, gode råd gitt av mødre samt erfaringer fra hennes forhold. Tradisjon eller innovasjon, gård eller nattklubb – Parkmans musikk er aldri bare det ene eller det andre; det er en blanding av mange ting, hvorav noen kan synes å være motsetninger. I tilblivelsen av Eros, agape, samarbeidet philia Sara Parkman nok en gang med produsenten og låtskriveren Hampus Norén. Musikken ble spilt inn i studioet hennes i Hägersten og i Svenska Grammofonstudion i Gøteborg. I mellomtiden ble tekstene skrevet delvis under en bolig i Elin Wägners hus i Småland.

Eros, agape philia er en pil rett gjennom hjertet, akkurat da nummenhet satte inn. Vårflom, isen smelter. Drømmer og lengsel. Eros, agape, philia er kitsch og skitt, nåtiden og selvet. Eros, agape, philia er kjærlighet og kropp – romantisk, men aldri kvelende. Nytt liv spirer midt i avskogingen. Det er et album som bærer håp.