JULEKONSERT:

Jul i Brenneriveien med The Switch

Ti år og ti sorter!

Tid, dato og aldersgrenser 19:00 20+
Billetter Kjøp billett 100,—

God kveld i storstua! For tiende år på rad spiller The Switch julen inn. For første gang noensinne skjer det på ærverdige BLÅ.

Det betyr at vi tror at vi har bedre plass til publikum enn noensinne – og vi inviterer alle nye og gamle, gode og dårlige venner til å bli med for å teste den påstanden. Siste kro før familiehøytiden! Gamle og nye, kjente og ukjente julesanger! Opptrinn og kostymedrama! Små og store overraskelser! Julekaker – ti i slaget! Det er det vi er til for.

Er du blakk eller opplever blakkhetslignende tilstander, kan du sende en melding til bandet på forhånd, vi fikser det.
Er du ikke blakk, men derimot stind af kryptogryn og trenger å handle julegaver i siste liten, har vi pakkedisk hvor vi selger skivene våre.

ADSFALTVINDTER, ÆNGLESANG, NIDSELOK OG KAKETVANG: TÆGSTE I ANLÆDNING DEN BESWITCHEDE JULECONCERT, TIENDE AF SIN TYPE

Juletradisjonen til The Switch startet omtrent samtidig som bandet, eller kanskje litt før til og med. Det var i hvert fall noe av det første vi bestemte oss for å gjøre, bandet hadde knapt nok faste medlemmer, men i 2009 fylte vi raggsokkene med twist og klementiner og vendte nesen mot Sound of Mu i Markveien som ble fylt til randen av venner og bekjente. Ah, Sound of Mu. Det var sted, det. Der spilte forøvrig bandet også sin første “ordinære” konsert, som trio, foran et sterkt overlappende publikum med julekonserten såvidt jeg husker. Det pussige er at den “vanlige” konserten virkelig føles som evigheter siden, mens julekonserten ikke gjør det. Sånn er det med tid i desember, antar jeg, den beveger seg ikke som i andre måneder.

Mange av tingene vi fremdeles holder på med på julekonserten eksisterte allerede da: Grunnstammen i repertoaret fra The Julekalender, via den amerikanske sangboka og den eldgamle sangppapyrusen til kjente og kjære norske schlægers, indiejulefavoritter og kjøpesenter-mainstays. Et evig ekspanderende julemedley – akkurat passe hanglete fremført. I tillegg – og dette er viktig: Nissen skulle komme (NB – vi vet IKKE om han kommer i år, NULL GARANTIER) og det skulle være julekaker.

Akkurat det med nissen strekker seg vel i grunnen tilbake til pre-band-tiden da jeg fremdeles jobba i Universitas og skulle på julebord. Peter, som var gammel Universitas-veteran, hadde ikke noe å gjøre den kvelden. Så han bestemte seg, i et anfall av personlighet, for å kjøpe et julenissekostyme og bruke resten av lønnskontoen på en søppelsekk med ølbokser og komme opp til Sjokoladefabrikkens festlokaler og dele ut gratis børst som en annen gærning. Allerede da burde vi kanskje skjønt at det var bartender, og ikke journalist, Peter skulle bli. Kanskje ikke den mest økonomisk vanntette avgjørelsen noen av oss har tatt, men i løpet av adventen fant han ut at han fikk påspandert øl om han faktisk gikk på byen i nevnte kostyme. Så jeg tror det gikk sånn nogenlunde opp i opp.

Uansett, Sansen For Nisse var ettertrykkelig etablert, og en av disse kveldene møtte Peter den ekte julenissen i Pløens gate. Gode gamle Sankt Nikolaus stønnet oppgitt og sa “Kompis, ærlig talt. Min kultur er ikke ditt jævla halloweenkostyme”, og historien kunne fort fått en vond slutt, men Peter brukte hvert eneste triks i sin betydelige retoriske verktøyskasse, de ble gode busser over noen pils i bakgården på Mono og siden har vi fått besøk av ekte vare under konsertene våre. Men, som sagt, vi aner ikke om han har tid i år. Alver og reinsdyr har også kommet og gått underveis – i likhet med utelivs- og mediebransjen er det nokså stort gjennomtrekk oppe på Nordpolen.

Det med julekaker startet i oppkjøringen til den første julekonserten da Peter inngikk et veddemål med et bandmedlem om hvorvidt han faktisk var i stand til å lage syv slag julekaker. En dag eller to senere fikk jeg en MMS av tekstforfatteren vår med nisselue, kjevle over den ene skulderen og med den andre hånda hevet i en stor, stolt og hånende langfingergest. I kjeften hadde han en sirupssnipp. Det ble vel fem slag det første året, og seks det neste om jeg husker riktig, men siden har det gått i sju slag: Peppernøtter etter gammal oppskrift, Krumkaker, Fattigmann, Goro, Sirupssnipper, Kokosmakroner og Serinakaker. De store. Vi er spente på hva han finner på i år når tallet økes til ti gærninger.


Men ja, altså, siden har det i grunnen gått slag i slag – unnskyld uttrykket. Jul er jo så mye – en slags gjennomkommersialisert, men allikevel dønn indiependent, global musikkfestival som bortimot bokstavelig talt forener børs og katedral, fjonge og frynsete spillesteder, musikere fra alle sjangere. Det er det nærmeste vi kommer å spille folkemusikk, på et vis, og det er sikkert noe av grunnen til at det er gøy å fortsette å prøve. Ikke at vi egentlig har noe valg, men det er i hvert fall en ting som går an å si når vi pakker ut ukulelen og melodikaen i slutten av september, stavrer oss gjennom en låt av Per Asplin med tilhørende tilgjorte elgstemmer og skriker mot himmelen HVORFOR, GUD, HVORFOR GJØR VI DETTE? Vi gjør det fordi jul er jul, og alle har ansvar for å lage sin egen.

Nye låter og bandmedlemmer er kommet til, det har vært vanskeligere å trekke ifra. Det er sånn et julerepertoar vokser, sånne konserter tilhører jo ikke bandet helt og holdent, publikum er såkalte stakeholders og har forventninger til at ting ikke endrer seg for mye. Etter første året på Mu flytta vi oss bort i Møllergata, til Revolver, der vi har vært siden bortsett fra i fjor da vi spilte på Kniven. Det har vært gode stunder, reale helaftner, og et og annet mørkt øyeblikk er det vel også i grunnen blitt. Sånn er julen, folkens, det må vi bare se i øynene. Nå har vi flyttet oss ned til Blå, et sted vi trives godt. Der håper vi å være i mange år fremover. Jeg aner ikke hvor lenge The Switch kommer til å holde på, vanskelig å si med sånne prosjekter. Livet skal jo leves det også, det er vanskelig å få plass til alt sammen. Det er lenge igjen fortsatt. Men jeg er uansett sikker på at denne juletradisjonen kommer til å overleve, også den dagen poprockbandet trekker inn årene.

Hvis ikke får vi rett og slett juling.

Program

november

desember

januar

mars

april