Ana Roxanne er født og oppvokst i Bay Area og er nå basert i New York City. Hun er komponist og vokalist, og har en personlig, subtilt eksperimentell stil som av Resident Advisor er blitt beskrevet som «innadvendt eufori» og av Pitchfork som «ekstatisk». Senest kanaliserte Roxanne hjertesorg og sorg inn i Poem 1, hennes andre album og hittil mest ufiltrerte musikalske uttrykk. Albumet kombinerer nedtonet jazz, minimalisme og vokalbaserte folkformer, med en tydelig bevissthet rundt ambientmusikk. Det utspiller seg som en form for katarsis, der håp finnes i pianoets subtilitet, langsomhet og røykfylte melankoli, i de sårbare vokalene og de distanserte, dronende synthesizerne.